Tone: Pushkin

Det er utrolig hva man rekker på en uke med besøk. For å få vist litt mer av Russland enn bare storbyen bestemte vi oss for å ta me besøket fra Norge til Puskhin. Dette er en stor park litt utfor byen, der Katarina-palasset ligger. Typisk vår flaks så var selvfølgelig palasset stengt akkurat den tirsdagen da vi bestemte seg for å dra dit (det skal være sagt at jeg sjekket guideboken med hensyn på åpningstider før vi dro, men med mye besøk og farting går dagene litt i surr - og jeg var overbevist om at det var onsdag og ikke tirsdag!). Men, men det ble en veldig fin tur likevel.

Nå som den eldre generasjonen (det betyr ikke at de er gamle, bare litt eldre enn oss!) var begynt å bli vant til metro var det påtide og prøve ut andre russiske fremkomstmidler - nemlig minibussen! Man må nemlig først med metro, for så å ta buss i omtrent 30 - 40 minutter før man er fremme ved parken. På veien dit gikk det forsåvidt ganske bra, og vi fikk en relativt ny buss med plastseter. På trur tilbake derimot, var bussen adskillig gamlere - men da me myke og litt varmere seter. Det var dårlig med plass, så de første 10 minuttene måtte jeg sitte på bestefar Kjell sitt fang. Egil og Vidar hadde satt seg i forsetet på bussen, og jeg tror Egil (som tidligere mekaniker) fikk litt vondt inni seg av alle gangene bussjåføren bomgiret - for det var langt fra sjeldent. Bussene har ikke for vane å kjøre etter fartsgrenser her (eller jeg vet egentlig ikke om det finnes fartsgrenser, for jeg ser aldri fartsskilt!), så vi hadde noen mødre som var noe bekymret og helst ønsket at vi ikke skulle ta mer buss i løpet av Russlands oppholdet vårt.

Det er viktig å få i seg mat når man er ute på eksursjoner. Siden vi dro til parken den ene dagen i uken da palasset var stengt, var også mange av de andre tilhørende attraksjonene stengt. Men heldig som vi var, fant vi en kafé som var åpen. Det er jo ikke bare bare å forstå seg på russiske menyer, spesielt ikke når man må oversette innholdet til hele reisefølget. Synnøve (som er veldig glad i avokado) og Jorunn bestemte seg for å prøve rundstykker med avokado og agurk. Når retten omsider kom til bordet viste det seg å være vegetarsushi og langt fra noen rundstykker. Det ble en utrolig festlig opplevelse, der flere av oss lo så tårene trillet!

Det er ikke hvem som helst som spiser sushi med kniv og gaffel :p


Vi hadde diskutert litt frem og tilbake på morgenen om det var nødvendig med stilongs denne dagen, og jeg kan nok si med hånden på hjertet at vi var flere som angret på at den ble liggende igjen på rommet. For det var ikke akkurat varmt der vi gikk å vandret i parken. Parken var i allefall stor og veldig fin - og med mange høstfarger gjorde den ekstra inntrykk. Våre 2 hobbyfotografer var i full aksjon ved hvert et nytt tre, fontene eller ny vinkel på palasset - det er da enda godt vi har de slik at vi kan gå med hendene godt innpakket i votter, mens de må fryse å stå for alt arbeidet! :)

Her er noen av bildene fra parken:

Til og med trærne viste seg fra sin beste side denne fine høstdagen!


Viktig å dokumentere hele reisefølget (kun fotografene som mangler -de var nemlig på jobb)

Men enda godt de vet å dokumentere hverandre :p

Her har vi Marianne og et STORT tre!

Ut på tur - aldri sur :)

Man er ikke voksen før man innser at man er litt barnslig

Tro det eller ei - vi er fortsatt venner alle 3, selv etter en laaaaaaaaaaang periode i Russland :)