Tone: Litt her og litt der

Vi har forstått det slik at det er ønskelig med flere bilder på bloggen vår (og ja, vi er klar over at det har blitt litt lite av det i det siste - men det er rett og slett av den enkle grunn at vi har tatt mindre bilder og blogget om en del ting det ikke var naturlig å ha bilder til). Men når man får tilbakemelding så må man jo prøve å få gjort noe med de ønskene som fremkommer, derfor skal dette innlegge ta for seg litt sånne forskjellige småting vi har gjort, og som vi faktisk har tatt bilde av!

Bowling

Vi har for eksempel hatt noen runder med bowling mens vi har vært her nede. Bowling er vel kanskje den aktivitetet som er lik uansett hvor i verden man befinner seg - i alle fall så er bowling i Russland akkurat som bowling i Norge. Vi kaster nå denne kula gang på gang - noen ganger treffer vi få kjegler, andre ganger mange, enda flere ganger ingen, og av og til treffer vi absolutt alle! Rart at et så enkelt spill kan være så morsomt! Vi har hver våre runder på å være god, og både jeg, Synnøve og Vidar har vært i ledelsen på ulike tidspunkt i spillet. Og bare så det skal være sagt så har både jeg og Synnøve ledet spillet når vi har vært på runde 7 og 6, og jeg har til og me vunnet hele spillet :)

Synnøve var strålende fornøyd med kveldens prestasjoner - og ikke minst det nye, fine skjerfet hun har kjøpt seg!!

Vinkos høre selvfølgelig me :)

Også Tone og Vidar nyter noe ekstra..

Tacomiddag

Karianne (kjæresten til Ove) har vært her en uke, og snill som hun var hadde hun med seg både taco- og fajitaskrydder i kofferten! Og hva passet vel ikke bedre enn felles tacomiddag til alle på domen. Vi ordnet til med langbord på kjøkkenet, og hadde vær sine ansvarsoppgaver (for når man lager mat til 8, så er det en god del som både skal stekes og kuttes). Å få til dette måltidet var jo ikke det letteste av alt, spesielt siden vi på det tidspunktet kun hadde 1 kniv som var skarp nok til at den kunne brukes til grønnsakskutting! Men da må man ty til andre redskaper, og både smørekniv og ostehøvel ble brukt :) Og bare så det skal være sagt, så ble det veldig godt og en hyggelig sammenkomst der alle var i lag - det var faktisk første gang vi laget felles middag til alle på domen. Vi lager sjelden mat til alle her av den enkle grunn at vi kun har en stekepanne, 4 middagstallerkener (frem til lørdag hadde vi bare 2!) og 2 suppeskåler. Det er med andre ord ganske mye styr før man får maten på bordet! Bare så det skal være sagt, så koster taco til 8 stk totalt NOK 250!

I alle fall, her er noen bilder fra happeningen :)

Ragnhild, June og Aurora venter på maten

En VELDIG fornøyd Synnøve og en LITT fyllesyk Vidar var ansvarlig for kjøttdeigstekingen

Kortspill

Her på domen går det også en del i kortspill, og det er til tider nesten første mann til mølla for å få lov å være med når det først settes i gang. Det går for det meste i Hempa, Mattis, President, 7-up, spøkelse og iditot. Men Hempa er uten tvil favoritten! Vi har til og med fått en egen hempabok :)

Tone og Vidar i aksjon med kortspill

Lekser

Nå har virkelig skolehverdagen begynt her nede, og vi kan ikke lengre bare slappe av. Og sånn at dere faktisk tror oss, så velger vi her å dokumentere at også vi GJØR lekser!

Tone i full gang med oppgaveskriving - legg merke til hvor 'ryddig' pulten er. Årsaken er nok ikke at jeg er så ekstremt rotete av meg, men heller fordi den eneste hylleplassen vi har på rommet er de 6 hyllene inni kleskapet vårt (fordelt på 2 personer) - og disse er naturlig nok mer enn oppfylt!

Også June og Kari prioriterte leksegjøring i dag

Vidar er beviset på at man lett blir sliten når man pluselig blir dratt ut av feriemodus, må stå opp tidlig og i tillegg gjøre skole

Synnøve: Vi spør publikum

I dag har vi vært her i nøyaktig 8 uker, noe som betyr at vi utrolig nok nærmer oss halvferdige med dette semesteret i utlandet. Om kun 10 uker setter vi kursen hjemover til masteroppgaveskriving og ellers det vanlige livet vårt i Bodø. Tiden går fort - det er ingen tvil om det!

Hittil har vi hatt veldig mye å fortelle om her på bloggen. Det har skjedd nye ting såpass jevnlig at vi alltid har hatt noe på hjertet som skulle luftes ut til dere kjære lesere. Vi har fortalt om våre middagsløsninger, studievaner, fritidsaktiviteter, postforsendelser, ekskursjoner og mye mer. Og uten tvil er der fortsatt mye igjen å fortelle - spesielt ettersom vi planlegger en reise til Moskva før studieslutt, men også fordi vi får besøk av familie i slutten av denne uka og kommer til å dra rundt på turistattraksjoner her "hjemme" i St.Petersburg som vi har spart til nettopp denne anledningen. I tillegg står en A-ha konsert på programmet, en kort svipptur til Bergen pga. barnedåp er planlagt, vi har flere russiske eksamener og gruppearbeid i vente, det dukker stadig opp nye utfordringer med å bo 9 stk oppå hverandre som deler på et halvt kjøleskap, kulturelle sofistikerte fritidsaktiviteter må gjøres, og ikke minst har Tone bursdag...

Alt dette må vi selvfølgelig blogge om, men det store spørsmålet til dere i dag er: hva vil dere egentlig at vi skal fortelle om?! Etter 8 uker med fulle hoder og tomme timeplaner begynner førstnevnte å tømmes og sistnevnte å fylles - og dette betyr at blogging lett blir nedprioritert rett og slett fordi vi føler vi ikke har så mye å si, men det kan da umulig stemme, kan det vel?!

..Og for dere som vurderer å lukke internettvinduet uten å kommentere på dette innlegget, så er det nettopp kommentarer som etterlyses her og det er derfor best å endre på den planen! :)

Tone: Undervisning

Nå har vi kommet i gang med litt flere fag enn sist gang vi blogget om skolehverdagen, så tenkte det var på sin plass å oppdatere litt om hvordan inntrykk vi sitter med nå. For det første, så er vi veldig førnøyd med å bli oppgradert til den nye delen av skolebygget - her kan vi faktisk gå på do uten å ha med oss eget dopapir, . Ja, vi har til og med behagelige stoler på klasserommet, og såpass priviligert at det ene auditoriet (som eksisterer!) benyttes av oss! Forøvrig er det lett og få øye på oss i gangene. Dette har vi lagt merke til ettersom hver gang vi svirrer forvirret rundt - blir vi tilsnakket som 'You Norwegian guys' av snille russiske ansatte, som ønsker å vise oss veien.

Siden sist har vi hatt to fag til - henholdsvis Ecological framework and management systems og Management og situation of crises. I disse to fagene er kvaliteten på undervisningen en del hakk lavere enn i Technological Mangement (som jeg skrøyt sånn av i sist innlegg). Ingen av lærerne i disse to fagene er spesielt god i engelsk, så man må virkelig konsentrere seg for å få med seg det som blir sagt! Men flinke og motiverte som vi er, sitter vi alle norske studentene på første benk med ørene på stilk og noterer så blekket spruter! Her har vi nemlig lite pensum i form av bøker (slik som vi er vant til hjemme), så deltakelse på forelseninger er alfa omega for å kunne svare noe på eksamen. Vi tror vi kommer til å ha skriftlig eksamen i fagene, man har enda ikke fått noen endelig informasjon om dette.

Vi kommer i tillegg til å få et fag om praktiske eksempler fra PhD studenter, som ska forelese om deres avgangsoppgaver. Her skal vi, så vidt vi vet/tror, levere inn skriftlig materiale etter hver time - og karakter settes på bakgrunn av dette. Det vil også bli arrangert bedriftsbesøk som vi skal få delta på - og det første går til Baltika øl-bryggeri (tidligere Orkla-eid selskap) - her ble det opplyst om at vi både får omvisning og prøvesmaking! Ikke akkurat som i Norge :p

Sånn som ting ser ut nå har vi undervisning 4 timer hver uke i Russisk, og 2 timer i de hver av de 3 andre fagene (dette varierer imidlertid litt). Utrolig nok så har vi litt lekse å gjøre da, lærerne er av den oppfatning om at vi i Norge er vant til mye lekse - så vi har fått skriftlige innleveringer i to av fagene - dette på 2 og 5 sider. Den første er i ecological framework og vi skal skrive 2 sider om hva vi har lært om temaet i Norge og vår oppfatning av Norges miljøarbeid. I Management-faget skal vi imidlertid skrive 5 sider om Prinsipal/Agent teorien (dette relatert til 4 ulike russiske selskaper). Man kan med andre ord si at det er mer praktisk læring her enn hjemme, vi skriver oppgaver basert på hvordan vi forsto forelesningene fremfor å lese pensum. Men det virker bra det å, og vi lærer nok mye nyttig etterhver (forhåpentligvis!)

Synnøve: Oppdatering

Nå er kanskje tiden inne for å oppdatere dere der hjemme på hvordan det står til her hos oss, sånn litt utenom alle kultursjokk og morsomme opplevelser vi har. Livet går nemlig etter hvert sin vante gang også her borte, både på godt og vondt.

Høsten har nemlig kommet til oss, og med dette følger som kjent lavere temperaturer. Vi klager ikke, for vi vet at dere der oppe i det høye nord allerede har fått kjenne på vintertemperaturen, mens vi faktisk føler på noe som kan minne om en kjølig nordnorsk sommer med 10-15 grader. Vanskelig å si eksakt, men dette er vår gjetning og yr.no sine forslag. Korrekt eller ikke - det er kaldere enn det var i august da vi stort sett gikk med singlett og kortbukse hver dag, og dette har altså sine konsekvenser med hensyn på helsa vår. Når man i tillegg bor mange tett oppå hverandre trives høstforkjølelsen ekstra godt i korridoren vår og før vi venner oss til kaldere tider hoster, nyser, snørrer og kremter vi om kapp her inne. I motsetning til i Norge der man som regel sier at man rett og slett ikke har tid til å ligge syk, så kan vi bare legge oss strake og vente på bedre tider, for her har ingen det travelt med noe som helst.

I forhold til det mer dagligdagse kan vi nå stolt presentere hvordan en russisk hverdag ser ut for norske studenter. Vi har lenge ventet på å få inn en slags rutine på dagene våre, og nå er altså denne på plass... Det er kveld en gang etter midnatt og morgen en gang mellom 10 og 13. Vekkerklokka ringer av og til for syns skyld (man kan jo ikke sove hele dagen), det slumres leeenge, og eventuelt slår vi den bare av. En sjelden gang er det hardt regime hvor det gjøres lekser i en hel time etter en relativt tidlig frokost, men dette gjelder kun hvis vi har forelesning - skolen begynner da en gang mellom 13 og 16. Etter dette spiser vi middag enten hjemme eller på en billig restaurant, og drar gjerne på trening når middagen har fått synke litt. Dersom vi ikke har skole består dagen av surfing på internett, strikking, shopping, kortspill, film- eller tv-titting, eller noe annet som måtte falle oss inn. Dersom noen skulle være i tvil: DETTE ER LIVET!!! :)

Og for å være litt ekstra ekle mot dere som sitter nedlesset i studier i Bodø, og litt ekstra hyggelige mot kjente og kjære på våre hjemplasser, så kan vi opplyse om at juleferien vår med stor sannsynlighet starter fredag 4. desember!! Nei, ikke 14, men 4. desember!!

Ove: Gjesteinnlegg

Hei hei.
Jeg har vært så heldig at jeg får skrive et gjesteinnlegg i Tone og Synnøves blogg. Her tenkte jeg å oppsummere mine tanker og erfaringer med oppholdet så langt. Først og fremst (dette er det aller første som slår meg), jeg er fullstendig lamslått og fasinert av godterikonsumet til Synnøve! Så liten kropp, så mye snop. Nok om det. Videre er det vel ingen i domen som legger seg så punktlig som Tone. Klokken 23.00 legger hun seg, 23.05 sover hun. Ære være. (Dere der ute som kjenner meg, trenger ikke lese den parentesen. Dere andre – jeg har en tendens til å overdrive!) Da var jeg ferdig med uthengingen punktum

Etter 1,5 måneder i vårt kjære naboland er jeg hellig overbevist om at alle har så langt hatt et fint opphold. En ting skal være sagt; jeg er svært glad for at vi har hatt russisk undervisning før vi kom hit. Uten den, hadde vi alle vært fullstendig hjelpeløse. Alt av skilt og befolkning prater kun russisk. Lett overdrivelse, men poenget er at russisk undervisningen har vært prisløs (takk, Oksana). Videre er jeg svært overrasket over hvor hjelpsom de aller fleste er her borte. Før vi reiste, hadde jeg inntrykk av Russland som et kaldt, individualistisk samfunn. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Menneskene her er varme og imøtekommende. Jeg og Vidar blir håndhilst på av alle (menn) vi møter, og jentene får klemmer rett som det er (Har en god historie om en episode på en ikke navngitt armensk restaurant, som gjorde 2 kinn særdeles røde. Tone/Synnøve utdyper sikkert denne på forespørsel). På en andre siden har jeg fått et inntrykk av hvor viktig det er å prate med ”rett person” her. La meg eksemplifisere dette. Min kjære Karianne kommer hit i morgen (i skrivende stund), og hun skal bo på domen hos oss. Da jeg snakket med 2 personer (relativt høystående) i administrasjonen for å få dette til, sa disse at det var komplett umulig å få henne innkvartert på domen. Så snakket jeg med dekanus. 10 overnattinger på domen ordnet hun på flekken. Det var overhodet ikke noe problem. Så vanskelig/enkel kan altså Russland være. Så får vi se i morgen om Karianne slipper inn av den maktsyke vakta nedenunder..

Til slutt (før dette blir en roman), vil jeg hilse alle kjente og kjære hjemme i Norge. Russland er fantastisk. Her finns alt. Absolutt alt man trenger og ønsker (bortsett fra Norge da). Håper dere alle kommer på besøk. Der det er hjerterom, er det husrom – så folkens; ta inn på hotell. Neida, vi har plass til dere alle!:) Håper alle fortsetter å lese bloggen, det skjer mye spennende i Russland. Følg med i neste episode (når det nå engang blir)! (og ja, jeg liker parenteser:))
Lots of Peace and Love,
Ove..

Tone: Hverdagen begynner

Etter 7 uker her i Russland var det endelig klart for undervisningsstart - ja vi sier endelig, for man blir nesten litt lei av å ikke gjøre noe over lang tid og ikke minst lat. Jeg skal jo ikke påstå her at vi ikke har gjort noe siden vi kom, for 1 måned med russisk og ekskursjoner hver dag, er jo noe - men sammenligner man det med arbeidsmengden hjemme så er det tilnærmet som å ha ferie! De siste 3 ukene har vi altså kun hatt russisk, og da 2 ganger i uken - så det har blitt mye fri. Derfor var vi alle mann ganske klar for å komme i gang, spesielt når vi regner med at studiet er ferdig i midten av desember, og at semesteret da blir ganske mye kortere enn vi er vant til.

Som alt annet her, så hadde vi jo en del forventninger til første time - som forresten var i Technical & Engineering Decisions and Sustainable Managment. Og som vanlig viste timen seg å være mye bedre enn forventet! Læreren snakket forholdsvis godt engelsk, han var innhentet fra næringslivet og engasjerte klassen i diskusjon i løpet av timen - så vi sitter igjen med en god følelse av hvordan dette kommer til å bli fremover. Selvfølgelig så var det jo noen ting som var annerledes enn hjemme, men vi har jo lært at det er jo nettopp det som er sjarmen ved å være i utlandet. For å nevne noe så satt læreren under hele timen, han hadde ikke power point eller noen annen form for undervisningsmateriale og han sporte om hvordan eksamensform vi ønsket - det hadde jeg aldri trodd om en lærer i Russland!

Vi har forresten også blitt oppgradert til en bedre avdeling av skolen, så vi har nå nyere klasserom, pulter og stoler - så nå tror jeg at vi slipper å frykte mus mer :) Ikke det at man skulle tro at det var fare for det når man er i 3.etasje på et bygg - men joda, som russiskeksamen viste - det er fullt mulig!

Synnøve: Redd for ikke å bli mett?

Her ser dere et bilde fra dagens middagskalas. Vidar, Tone, Ove og jeg lagde kjøttdeig og spaghetti, og June spiste sin Uncle Ben's sammen med oss. Alltid like koselig med felles middag, men også utfordrende - ikke minst for meg, den heldige spaghettiberegneren blant oss...

Tidligere i dag var vi alle på Lenta og gjorde unna ukens storhandel. Ettersom mandagene er den dagen vi fyller på felleskassa vår (til sammen 4000 rubler = 800 NOK), er det som regel høyst nødvendig å gjøre et påfyll i kjøleskapet samtidig. Vanligvis går kun pålegg o.l. inn under her, men i dag hadde vi alle lyst på kjøttdeig og spaghetti, og handlet dette inn på kassa. Tone og jeg konkluderte i fellesskap med at det kanskje ble litt lite med kun én pakke spaghetti (500 g), så vi tok likegreit med oss to sånn for sikkerhetsskyld. Vi har da lært hjemmefra at det skal beregnes litt mer enn det som trengs - det skal jo for all del ikke se snålt ut.

Vel hjemme igjen satt tydeligvis denne tanken godt igjen i hodet mitt da jeg åpnet posene og beregnet hvor mye som trengtes. Jeg tok likegreit alt sammen for sikkerhets skyld, og begrunnet mitt valg av spaghettimengde med at det bare ble dumt å ha en halv pakke igjen som ikke kunne brukes til noe, samt at jeg mente at jeg spiste da så absolutt en halv pakke hjemme hvis det kun var meg der. Mulig jeg ikke husket helt riktig, tenkte jeg forsiktig der jeg stod med en kasserolle med 2 liter vann og 1 kg spaghetti på kok. Det så jo vel mye ut, selv før maten var kokt opp.

Å joda, det ble mye. Tro meg. Hver enkelt spaghetti este ut til sitt maksimum og de to litrene med vann klarte på mystisk vis å koke bort i løpet av 8 minutter. Vi forsynte oss rikelig på hver vår tallerken, og enda kunne det knapt vises at vi hadde tatt noe som helst. (Se på spaghettikasserollen på bildet helt øverst). Det ble en del mobbing og latter underveis, og Ove ville veldig gjerne se meg spise den halve pakken med spaghetti som jeg på tro og ære kunne huske at jeg beregner på meg selv hjemme... Akkurat denne påstanden er herved trukket tilbake!

Guttene er som regel de som har ansvaret for å spise opp restene, i dag takket Vidar pent nei...

Det var ikke en liten dråpe vann igjen av de to litrene vi startet med, men spaghetti var det rikelig med! Og det er da dumt å beregne for lite, eller hva mener våre kjære mødre om det??

Tone: Posten skal frem

Som seg hør og bør når man er i utlandet tenkte vi at det var på sin plass å begynne å vurdere å sende postkort hjem. Men det viste seg (som så mye annet her), å være lettere sagt en gjort. For det første så er det ikke bare bare å finne noen steder der de selger postkort (utrolig nok!), og når man er så heldig å ha klart og finne en bokhandel midt på Невский Проспект (hovedgata - som også betyr at alt man kjøper der er dyrere enn ellers) er det jo et helt prosjekt i seg selv å finne postkort som det går an å skrive på! I Russland er det nemlig sånn at baksiden på de aller fleste kortene er dekket med skrift, slik at hvis man ønsker å ytre noe mer enn Hei og Hadet på kortet - så blir det heller vanskelig.

Men har man bestemt seg for å sende kort, så kan man ikke la slike små hindringer stoppe en. For vi er jo begge av den oppfatning at dersom man ikke sender kort, så får man heller ikke kort - kanskje noen av dere som ikke får kort ved denne anledningen nå føler seg truffet - hint, hint ;)

Altså, vi brukte da godt og vel en halvtime på postkortinspeksjon før vi fant ut at skrivefeltet faktisk var dekket med skriv - og ble temmelig irritert da vi endelig hadde funnet omtrent 10 kort hver som passet til våre tiltenkte mottakere ikke lot seg skrive på! Her var det bare å skru på alle kreativitetsantenner og vi endte da opp med å kjøpe hver sin blokk med kort (totalt 33 hver) og heller bruke blanko der det ble for mye skrift. For her skulle det virkelig sendes kort :)

Da var det duket for det vanskelige arbeidet -hva i all verden skal man skrive på 10-12 forskjellige kort?! Her var det bare å legge hodet i bløtt, og komme på alt som var verd å meddele (som allerede ikke var sagt her på bloggen!). Håper vi klarte det bra, og at alle dere som har mottatt kort i posten føler dere priviligert, med tanke på alt arbeidet vi har lagt i dette kortprosjektet!

Vi tenkte at dette også var en passende anledning til å si at vi mer enn gjerne ønsker post til Russland. Hvis vi noen ganger klager over tomme postkasser i Bodø - så kan vi bare meddele at det er ekko i postbylla i Russland! Så til alle dere der hjemme - VI ØNSKER POST :D

Her får dere se et bilde av alle kortene vi sendte (Jeg, Synnøve og Vidar) - vi er temmelig fornøyde med oss selv. Finner du ditt kort blant alle disse? :)

Adressa vår i Russland er forresten:

ТУНЭ ПЭТТЭРСЭН /СЮННЁВЕ АНДРЕАССЕН

НАБЕРЕЖНАЯ ОБВОДНОГО КАНАЛА
ДОМ 161

САНКТ-ПЕТЕРБУРГ

РОССИЯ 198005

Dette ser kanskje litt kryptisk ut for dere stakkars nordmenn, men her i landet er dette altså bokstaver. Det er nok helt sikkert mulig å sende post til oss skrevet med "norske" bokstaver, men dersom dere tør å prøve så er nok de russiske lurest i forhold til om posten kommer frem eller ei. Tips: kopier teksten til et word-dokument, skriv det ut og lim eller teip dette på konvolutten. Hvis ikke, her er adressa vår på den andre måten:

Tone Pettersen / Synnøve Andreassen

Naberesjnaja Obvodnogo Kanala

Dom 161

St. Petersburg

Russia 198005

PS. Si gjerne i fra dersom vi bør forvente noe i posten, vi går nemlig aldri innom posthyllen - dette av den enkle grunn at vi vet at den alltid er tom :(

Synnøve: Et lite stykke Norge

Blant alle gode venner og familiemedlemmer har vi nå kåret den som har gjort det desidert beste for oss før vi dro fra Norge. Vinneren, vår kjære venn Sandra, ville forsikre seg om at godtemomsene fra det høye nord ikke skulle lide noen nød i det store utland, og sendte derfor med hver av oss en spennende og spiselig overraskelse som skulle åpnes når nøden ble større enn størst.

Det tok ikke mer enn 5 uker før vi begge var skjønt enige om at nå var tiden så absolutt inne for å ta rotta på det som etter heftig klemming kunne kjennes ut som minst én plate ekte norsk melkesjokolade fra Freia, pluss en uidentifiserbar lang sak som kanskje kunne vært Stratos.

Det var to blide fjes som avdekket herlighetene inni papiret, og i skrivende stund er det faktisk nesten hele 50 gram sjokolade igjen. (Maoam'en forsvant litt vel fort, men det var lov fordi det er en vare som finnes på Lentaen vår, bare 5 minutter unna oss). Vi må da spare melkesjokoladen, kan skjønne det - for det smaker jo bare heeelt fantastisk! Det er kun lov å ta én bit av gangen, og max to biter i løpet av én dag. I tillegg er det et krav om ikke å tygge den, den skal smattes og nytes uten bruk av tenner. Da kommer den til sin rett, nemlig :)



Nå har vi da altså fått smake litt av Norge igjen, og måtte selvfølgelig slå til med pannekakemiddag som en god oppfølger. Vi lagde røra fra scratch, selv uten viktige verktøy som bakebolle, visp og sikt. En serveringsskål og senere en kasserolle ble brukt til bakebolle, en "tømme-vannet-av-pastaen-kasserolle" fungerte fint som sikt, og en gaffel og senere en stekespade ble omgjort til visp. I kampens hete hadde vi mel over hele bordet og halve Tone, men med intens muskelkraft ble all verdens klumper i røra bekjempet uten de helt store problemene.

Vidar og Ove hørte også med til dette middagskalaset, og hadde selvfølgelig sine roller på kjøkkenet - som seg hør og bør i det lille norske likestillingssamfunnet her på domen. Vidar var stekeansvarlig, og under mitt kravstore regime klarte han å få til tynne og sprø pannekaker (det er nemlig det som er best etter min smak), men også noen tykkere pannekaker snek seg inn sammen med enkelte andre som var fylt med bacon. Øse hadde vi forsåvidt heller ikke tilgjengelig, men en kopp gjorde susen når vi etter hvert kom så langt som til stekingen.

Før den tid måtte vi få til en av de viktigste ingrediensene, nemlig sukker. Ove fikk utdelt en gaffel, et krus og en viss mengde monstersukkerbiter a la Russia, og fikk i oppdrag å få laget strøsukker av det. Oppdraget ble omsider fullført, selv om sukkerbitene satte seg på bakbeina og holdt sammen som best de kunne under Oves bruk av makt og muskelkraft. Resultatet ble godkjent, men det skal sies at det både så ut og smakte helt som melis. Men, men. Søtt er søtt uansett hva det kalles, og på pannekaker hører det søtsmak til, så sånn er det.

Trenger jeg å si noe mer enn at dette måltidet bare smakte helt fantastisk!?! Ja, så godt var det, at jeg ikke engang kunne ta meg tid til å ta bilde av det ferdige resultatet. Som plaster på såret får dere se en litt utslitt og forventningsfull Tone i full røreproduksjon:

Tone: Ikea

Bildet er hentet fra http://www.rukki.com/

Da var det endelig klart for Ikeabesøk, og jeg og Synnøve var ikke lite klar for svenske kjøttbullar og alt som måtte høre med! Som vanlig hadde vi skrudd ned forventninge noe på forhånd, bare for sikkerhets skyld, så vi ikke skulle bli skuffet i tilfellet maten ikke smakte helt som hjemme - og at Ikea i Russland ikke var som Ikea i Skandinavia.

Men denne gangen hadde vi ingen grunn til å være skeptisk, for Ikea i Russland er uten tvil som Ikea i Norge - bortsett fra at det kun snakkes russisk her da! Men når man er så nært hjemme (som det føltes da vi gikk rundt mellom hyllene i det gule og blå Ikeabygget!), er russisk språk den minste hindringen. Til og med Ikeabussen finnes her, og den er gratis!! Selv om vi ikke handlet så mye mens vi var der - kun noen vaskekluter, stearinlys, gavepapir og oppvaskbørster (Synnøve måtte kjøpe noen turkise som hun skulle ha med hjem - de matchet kjøkkene i Bodø!), så er det jo litt sjarm bare å ha vært der.

Fornøyde nordmenn inntar Ikea ala Russia :)

Selvfølgelig skulle vi ha kjøttbullar når vi var på Ikea - det hører jo rett og slett med! Og ikke her heller skuffet Ikea. Kjøttbullarne smakte som svenske og med potet, saus og tyttebærsyltetøy var det flere av oss som var mektig fornøyd. Som ikke det var nok, så hadde jo Ikea selvføleglig også dessert på menyen - til alle 5 (jeg, Synnøve, June, Vidar og Ove) sin store begeistring. Det ble både Daimkake, Sjokolademousse og Muffin på oss - og det smakte fortreffelig godt (Daimkaka var en stor suksess - og smakte akkurat som den gjør i Norge!).

Dessertmenyen :)

Fornøyde gutter!

Jentene må jo også dokumenteres :)

Når vi hadde kost oss i resturanten og på butikken var det duket for besøk i svenskeavdelingen (der de selger svensk mat og snoperier) - og her toppet all lykke seg! Vi fant knekkebrød, kaviar, melkesjokolade med daim, kake, ballerina kjeks og snører (Synnøve lettet nesten av glede da hun så det!).

Da er del vel på sin plass å oppsummere og konkludere med at Ikea i utlandet så vist er verd et besøk - og vi vender uten tvil nesen tilbake hit - om ikke annet for en bedre middag :)

Synnøve: Waterville

I dag valgte vi å nyte vår første fridag i Waterville Aquapark, St.Petersburgs første badeland. (Ganske lurt i grunn, ettersom vi for noen timer siden fikk vite at vi ikke hadde fri på mandag likevel...) Vi har tidligere sett noen reklameplakater for dette badelandet, og ved hjelp av metrokart og vanlig kart klarte vi å lokalisere både hvor vi skulle og finne ut av hvordan vi enklest mulig kunne komme oss dit. På bildet over har Tone foreviget meg, Ove, Vidar og Aurora like før vi gikk inn i garderobene - her stoppet nemlig mulighetene for fotografering. Ved hjelp av google har jeg likevel klart å hoste opp noen bilder av badelandet, disse har jeg brukt i dette innlegget. De er hentet fra ulike russiske nettsteder som jeg ikke skjønte bæra av, men dette er altså mitt forsøk på å si "bildene er hentet fra..." :)

Det var 5 spente studenter som omsider satte beina innenfor inngangsdørene til Aquapark - vi startet hjemmefra ca kl. 12 og var fremme litt før kl. 14, så vi hadde rukket å glede oss det lille vi turte. Det skal nemlig sies at vi var noe skeptisk til hvordan dette badeladet egentlig så ut i virkeligheten. Er det rent der? Er det lite? Kanskje skliene ikke er så store? Kanskje det lukter som det gjør i dusjen på studenthjemmet? Kanskje de ikke har klorvann i russiske badeland? - mange spørsmål hadde altså rukket å svirre i hodene våre i løpet av de siste dagene.

Det skulle derimot vise seg at vi ikke hadde noen grunn til bekymring, heldigvis! For 600 rubler (100 NOK) per person kunne vi boltre oss i badelandet i 4 herlige timer. Det ble åpnet i 2006, og var altså bare litt over 3 år gammelt. På ca. 14 000 kvadratmeter var det plassert både små og store vannsklier, varme og mindre varme badstuer, ulike varianter av både basseng og boblebad - og alle fylt til randen med klorvann så rent at selv jeg kunne slappe helt av, jeg som har problemer bare med å se vannet som brukes til tannpussen her hjemme.

Vi hadde med andre ord en helt topp dag sammen! Til og med Tone, som hadde sverget på at hun kun skulle stå ved enden av alle skliene og egentlig helst bare sitte i badstuene, faktisk var innom alle skliene og mange av dem tok hun opptil flere ganger. På vei hjemover var det derfor en utslitt gjeng som nikket med hodene der vi satt på metroen, godt fornøyde med valg av gjøremål på fridagen vår :)


Oversiktsbilde av badelandet. Her kan dere se 6 av de 8 skliene. Vanntemperaturen lå konstant på rundt 30 grader - helt herlig!!

I den røde gikk det skrekkelig fort, så både bikinioverdeler og badeshortser virkelig fikk seg en virkelig da vi landet opp-ned i vannet med et digert plask!

Oversiktsbilde fra en annen side, men det er desverre mye som ikke vises på bildene. Her var 5 ulike typer badstuer, en isvann-kulp (det sto at der var 18 grader, men det kan umulig være sant), flere boblebad, et basseng med klatrevegg og masse masse mer både for barn og voksne. Tror nok både jeg og Tone har noen tantegutter som gjerne skulle vært her en tur! Under ser dere sentrifugen - som forsåvidt også var en prøvelse for sydenbikinien min... men etter litt justering og stramming konkluderte jeg med at også denne var morsom!!

Tone: Keane konsert :)

Vi hadde lenge gått og sett på plakater at Keane skulle komme til St.Petersburg og tenkte at dette var en ypperlig anledning til å se hvordan slike arrangementer foregår i Russland. Bare så det skal være sagt, så er det utrolig billig å gå på konsert her - vi betalte 200 NOK for denne :)

Som alt annet her så er jo heller ikke konserter helt som vi er vant til hjemme - men det er jo også det vi er ute etter da når vi er i et annet land (tror vi!). For det første så begynte konserten klokken 20.00, i motsetning til 23.30 hjemme. Vi la merke til at alkoholnivået var langt lavere enn i Norge der folk helst er dritings allerede ved ankomst til lokalet. Her tok noen få en øl, men ingen var synlig beruset. I tillegg var VIP-plassene plassert bakerst i lokalet - ganske uvant egentlig sammenlignet med Norge der det regnes som VIP å stå nærmest bandet og ikke sitte bakerst! Men når musikken begynte (oppvarmingsbandet vel om merke), så skjønte vi fort hvorfor det var slik. Lyden og bassen var så høy at vi nesten lettet fra bakken og kunne kjenne viberasjonene innerst i sjelen. Det var rett og slett så ille at vi måtte flytte oss bakerst i lokalet. Men etter at dette støyet (lokalt russisk band) hadde pågått en stund var det endelig klart for bandets entré på scenen.

Vi var da veldig spente og hadde forsøkt å overbevise oss selv en stund om at lyden kom til å bli bedre - og jammen meg hadde vi ikke rett! Da var det rett og slett en fornøyelse å stå å høre på :) Det var også veldig deilig å kunne høre på engelsk for en gangs skyld - for det er særdeles lite av det her borte! En ting til vi la merke til som var litt uvant sammenlignet med Norge var at publikum rett og slett ikke kunne tekstene til bandet. Det var kun de som man kunne se langveis på at var fans som i det hele tatt hadde sjangs til å synge me på refrengene. Og der sto vi som ikke var klar over at vi kunne sangene, og følte oss riktig så flinke bare vi nynnet litt!

Ellers så er det vel verd å nevne at noen som helst for form aircondition i et lokale der det var plassert omtrent 1 000 personer kunne man se langt etter. Det var kun noen små vifter som hang på noen stolper. Så lufta og varmen i lokalet ble deretter, og vi gikk hjem dryppende våte etter en flott kveld med god musikk og mange inntrykk!

Vi legger med noen filmsnutter så dere får se hvordan stemningen var - og ja, vi er klar over at de skurrer litt!

Som dere ser på videoene var det mye folk og god stemning i salen :)

Synnøve: Vaskedag

Onsdag eller torsdag hver uke har en av oss på domen ansvaret for rengjøring. Vi skal være her ca. 18 uker til sammen, dvs at hver av oss må vaske fellesarealene 2 ganger i løpet av dette halvåret. Ikke ille i grunn, men fy så kjedelig og samtidig så ufattelig nødvendig! Når 9 stk bor sammen skal jeg love dere at det trengs en vaskedag innimellom.

Denne uka er det Tones uke. Hun kan altså velge mellom å gjøre det enten onsdag eller torsdag, og plukke ut et par timer til å få utført oppgaven i løpet av disse 48 timene. Noen her på huset velger å gjøre det onsdag kveld, andre torsdag ettermiddag og andre igjen velger å gjøre det sent torsdag kveld før det bikker mot fredag - men ikke Tone! Hun er av den sorten som velger å stå opp kl. 09.00 onsdag morgen for å gjøre unna vaskingen tidlig. Og ikke nok med det, hun vasker FØR frokost også... Det er jammen forskjell på folk, må jeg si!

Så her sitter jeg da, og føler meg svært så lite effektiv denne onsdagsmorgenen, samtidig som jeg ser bort på vaskelista og ser min vaskeuke nærme seg med stormskritt. Kanskje jeg også skal stå opp lenge før russiske haner vurderer å gale, på min vaskeonsdag om 2 uker..? Eller kanskje ikke? :)

Tone: Å spise ute

En ting har vi lært etter å ha vært i St.Petersburg i en måned nå - det å dra på resturant når man ikke helt kan språket er ikke alltid like lett. Vi sitter rett og slett igjen med litt delte oppfatninger av hvordan vi syns det hele omkring resturantbesøk er. Enten så er vi veldig fornøyd eller laaangt fra fornløyd - vi finner sjelden den kjente middelvei her..

1. Maten er forsåvidt som regel ganske så god - så fremt man får den retten man har bestilt vel og merke!
2. Porsjonene er slik at man blir mett - i allefall om man ikke er så veldig stor selv
3. Betjeningen på resturantene har hittil vært det største problemet - innimellom virker det rett og slett som de ikke ønsker oss som kunder ettersom dem ikke uttrykker noen form for glede ved å ha oss der
4. Kelnerne er sene med å vise oss til bordet, komme med menyer og å ta imot bestilling
5. Menyene er så si alltid på russisk, kan derfor bli misforståelser innimellom
6. Maten leveres aldri til alle gjestene på en gang, uansett hvor mange eller hvor få vi er! Det er ikke bestandig den kommer i det hele tatt - og dersom den kommer, er den ikke nødvendigvis varm!
7. Som regel er den første som fikk maten sin ferdig å spise når sistemann får sin rett (som i utgangspunktet tilhørte sidemannen, bare for å ha det sagt).
8. Dersom det bestilles drikke av flere ulike sorter, er man garantert å kun få én av sortene til bordet, og da gjerne i flere antall. Øl, cola, sprite og vann er svært vanskelig å levere til bordet, og spesielt til riktig person!
9. Å gjøre opp regningen er et kapittel for seg selv. For det første står alt på russisk (du må altså vite hvordan din rett skrives og helst også prisen på den), for det andre er det visstnok svært vanskelig å splitte en regning og for det tredje er som regel korrekt bestilling notert - selv om bordet slett ikke har fått det som ble bestilt.
10. Det er så si alltid billig å spise ute i Russland - og det er jo veldig positivt for oss studenter:)

Nå virker vi jo veldig negative her - men etter å ha vært på enkelte resturanter er det faktisk denne oppfatningen vi sitter igjen med! Det virker nesten som utenlandske gjester er uønsket.. Men, men, snart snakker vi vel russisk flytende og går som en innfødt - hehe :) Da er det vel på sin plass å trekke frem noen av de gode resturantopplevelsene våre også! Vi har vært ute å spist i anledning to bursdager (omtrent 25 stk hver gang) og da har både maten og betjeningen vært veldig bra. I tillegg har vi besøkt kjente kjeder som Pizza Hut og Friday's der standarden er internasjonal og man får det man forventer - litt deilig innimellom det også.

Dette er ikke ment som en kritikk mot Russland, men er vel bare et innslag av noe som kan karakteriseres som et mildt kultursjokk :)