Synnøve: Redd for ikke å bli mett?

Her ser dere et bilde fra dagens middagskalas. Vidar, Tone, Ove og jeg lagde kjøttdeig og spaghetti, og June spiste sin Uncle Ben's sammen med oss. Alltid like koselig med felles middag, men også utfordrende - ikke minst for meg, den heldige spaghettiberegneren blant oss...

Tidligere i dag var vi alle på Lenta og gjorde unna ukens storhandel. Ettersom mandagene er den dagen vi fyller på felleskassa vår (til sammen 4000 rubler = 800 NOK), er det som regel høyst nødvendig å gjøre et påfyll i kjøleskapet samtidig. Vanligvis går kun pålegg o.l. inn under her, men i dag hadde vi alle lyst på kjøttdeig og spaghetti, og handlet dette inn på kassa. Tone og jeg konkluderte i fellesskap med at det kanskje ble litt lite med kun én pakke spaghetti (500 g), så vi tok likegreit med oss to sånn for sikkerhetsskyld. Vi har da lært hjemmefra at det skal beregnes litt mer enn det som trengs - det skal jo for all del ikke se snålt ut.

Vel hjemme igjen satt tydeligvis denne tanken godt igjen i hodet mitt da jeg åpnet posene og beregnet hvor mye som trengtes. Jeg tok likegreit alt sammen for sikkerhets skyld, og begrunnet mitt valg av spaghettimengde med at det bare ble dumt å ha en halv pakke igjen som ikke kunne brukes til noe, samt at jeg mente at jeg spiste da så absolutt en halv pakke hjemme hvis det kun var meg der. Mulig jeg ikke husket helt riktig, tenkte jeg forsiktig der jeg stod med en kasserolle med 2 liter vann og 1 kg spaghetti på kok. Det så jo vel mye ut, selv før maten var kokt opp.

Å joda, det ble mye. Tro meg. Hver enkelt spaghetti este ut til sitt maksimum og de to litrene med vann klarte på mystisk vis å koke bort i løpet av 8 minutter. Vi forsynte oss rikelig på hver vår tallerken, og enda kunne det knapt vises at vi hadde tatt noe som helst. (Se på spaghettikasserollen på bildet helt øverst). Det ble en del mobbing og latter underveis, og Ove ville veldig gjerne se meg spise den halve pakken med spaghetti som jeg på tro og ære kunne huske at jeg beregner på meg selv hjemme... Akkurat denne påstanden er herved trukket tilbake!

Guttene er som regel de som har ansvaret for å spise opp restene, i dag takket Vidar pent nei...

Det var ikke en liten dråpe vann igjen av de to litrene vi startet med, men spaghetti var det rikelig med! Og det er da dumt å beregne for lite, eller hva mener våre kjære mødre om det??