Ove: Gjesteinnlegg

Hei hei.
Jeg har vært så heldig at jeg får skrive et gjesteinnlegg i Tone og Synnøves blogg. Her tenkte jeg å oppsummere mine tanker og erfaringer med oppholdet så langt. Først og fremst (dette er det aller første som slår meg), jeg er fullstendig lamslått og fasinert av godterikonsumet til Synnøve! Så liten kropp, så mye snop. Nok om det. Videre er det vel ingen i domen som legger seg så punktlig som Tone. Klokken 23.00 legger hun seg, 23.05 sover hun. Ære være. (Dere der ute som kjenner meg, trenger ikke lese den parentesen. Dere andre – jeg har en tendens til å overdrive!) Da var jeg ferdig med uthengingen punktum

Etter 1,5 måneder i vårt kjære naboland er jeg hellig overbevist om at alle har så langt hatt et fint opphold. En ting skal være sagt; jeg er svært glad for at vi har hatt russisk undervisning før vi kom hit. Uten den, hadde vi alle vært fullstendig hjelpeløse. Alt av skilt og befolkning prater kun russisk. Lett overdrivelse, men poenget er at russisk undervisningen har vært prisløs (takk, Oksana). Videre er jeg svært overrasket over hvor hjelpsom de aller fleste er her borte. Før vi reiste, hadde jeg inntrykk av Russland som et kaldt, individualistisk samfunn. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Menneskene her er varme og imøtekommende. Jeg og Vidar blir håndhilst på av alle (menn) vi møter, og jentene får klemmer rett som det er (Har en god historie om en episode på en ikke navngitt armensk restaurant, som gjorde 2 kinn særdeles røde. Tone/Synnøve utdyper sikkert denne på forespørsel). På en andre siden har jeg fått et inntrykk av hvor viktig det er å prate med ”rett person” her. La meg eksemplifisere dette. Min kjære Karianne kommer hit i morgen (i skrivende stund), og hun skal bo på domen hos oss. Da jeg snakket med 2 personer (relativt høystående) i administrasjonen for å få dette til, sa disse at det var komplett umulig å få henne innkvartert på domen. Så snakket jeg med dekanus. 10 overnattinger på domen ordnet hun på flekken. Det var overhodet ikke noe problem. Så vanskelig/enkel kan altså Russland være. Så får vi se i morgen om Karianne slipper inn av den maktsyke vakta nedenunder..

Til slutt (før dette blir en roman), vil jeg hilse alle kjente og kjære hjemme i Norge. Russland er fantastisk. Her finns alt. Absolutt alt man trenger og ønsker (bortsett fra Norge da). Håper dere alle kommer på besøk. Der det er hjerterom, er det husrom – så folkens; ta inn på hotell. Neida, vi har plass til dere alle!:) Håper alle fortsetter å lese bloggen, det skjer mye spennende i Russland. Følg med i neste episode (når det nå engang blir)! (og ja, jeg liker parenteser:))
Lots of Peace and Love,
Ove..