Tone: Posten skal frem

Som seg hør og bør når man er i utlandet tenkte vi at det var på sin plass å begynne å vurdere å sende postkort hjem. Men det viste seg (som så mye annet her), å være lettere sagt en gjort. For det første så er det ikke bare bare å finne noen steder der de selger postkort (utrolig nok!), og når man er så heldig å ha klart og finne en bokhandel midt på Невский Проспект (hovedgata - som også betyr at alt man kjøper der er dyrere enn ellers) er det jo et helt prosjekt i seg selv å finne postkort som det går an å skrive på! I Russland er det nemlig sånn at baksiden på de aller fleste kortene er dekket med skrift, slik at hvis man ønsker å ytre noe mer enn Hei og Hadet på kortet - så blir det heller vanskelig.

Men har man bestemt seg for å sende kort, så kan man ikke la slike små hindringer stoppe en. For vi er jo begge av den oppfatning at dersom man ikke sender kort, så får man heller ikke kort - kanskje noen av dere som ikke får kort ved denne anledningen nå føler seg truffet - hint, hint ;)

Altså, vi brukte da godt og vel en halvtime på postkortinspeksjon før vi fant ut at skrivefeltet faktisk var dekket med skriv - og ble temmelig irritert da vi endelig hadde funnet omtrent 10 kort hver som passet til våre tiltenkte mottakere ikke lot seg skrive på! Her var det bare å skru på alle kreativitetsantenner og vi endte da opp med å kjøpe hver sin blokk med kort (totalt 33 hver) og heller bruke blanko der det ble for mye skrift. For her skulle det virkelig sendes kort :)

Da var det duket for det vanskelige arbeidet -hva i all verden skal man skrive på 10-12 forskjellige kort?! Her var det bare å legge hodet i bløtt, og komme på alt som var verd å meddele (som allerede ikke var sagt her på bloggen!). Håper vi klarte det bra, og at alle dere som har mottatt kort i posten føler dere priviligert, med tanke på alt arbeidet vi har lagt i dette kortprosjektet!

Vi tenkte at dette også var en passende anledning til å si at vi mer enn gjerne ønsker post til Russland. Hvis vi noen ganger klager over tomme postkasser i Bodø - så kan vi bare meddele at det er ekko i postbylla i Russland! Så til alle dere der hjemme - VI ØNSKER POST :D

Her får dere se et bilde av alle kortene vi sendte (Jeg, Synnøve og Vidar) - vi er temmelig fornøyde med oss selv. Finner du ditt kort blant alle disse? :)

Adressa vår i Russland er forresten:

ТУНЭ ПЭТТЭРСЭН /СЮННЁВЕ АНДРЕАССЕН

НАБЕРЕЖНАЯ ОБВОДНОГО КАНАЛА
ДОМ 161

САНКТ-ПЕТЕРБУРГ

РОССИЯ 198005

Dette ser kanskje litt kryptisk ut for dere stakkars nordmenn, men her i landet er dette altså bokstaver. Det er nok helt sikkert mulig å sende post til oss skrevet med "norske" bokstaver, men dersom dere tør å prøve så er nok de russiske lurest i forhold til om posten kommer frem eller ei. Tips: kopier teksten til et word-dokument, skriv det ut og lim eller teip dette på konvolutten. Hvis ikke, her er adressa vår på den andre måten:

Tone Pettersen / Synnøve Andreassen

Naberesjnaja Obvodnogo Kanala

Dom 161

St. Petersburg

Russia 198005

PS. Si gjerne i fra dersom vi bør forvente noe i posten, vi går nemlig aldri innom posthyllen - dette av den enkle grunn at vi vet at den alltid er tom :(

Synnøve: Et lite stykke Norge

Blant alle gode venner og familiemedlemmer har vi nå kåret den som har gjort det desidert beste for oss før vi dro fra Norge. Vinneren, vår kjære venn Sandra, ville forsikre seg om at godtemomsene fra det høye nord ikke skulle lide noen nød i det store utland, og sendte derfor med hver av oss en spennende og spiselig overraskelse som skulle åpnes når nøden ble større enn størst.

Det tok ikke mer enn 5 uker før vi begge var skjønt enige om at nå var tiden så absolutt inne for å ta rotta på det som etter heftig klemming kunne kjennes ut som minst én plate ekte norsk melkesjokolade fra Freia, pluss en uidentifiserbar lang sak som kanskje kunne vært Stratos.

Det var to blide fjes som avdekket herlighetene inni papiret, og i skrivende stund er det faktisk nesten hele 50 gram sjokolade igjen. (Maoam'en forsvant litt vel fort, men det var lov fordi det er en vare som finnes på Lentaen vår, bare 5 minutter unna oss). Vi må da spare melkesjokoladen, kan skjønne det - for det smaker jo bare heeelt fantastisk! Det er kun lov å ta én bit av gangen, og max to biter i løpet av én dag. I tillegg er det et krav om ikke å tygge den, den skal smattes og nytes uten bruk av tenner. Da kommer den til sin rett, nemlig :)



Nå har vi da altså fått smake litt av Norge igjen, og måtte selvfølgelig slå til med pannekakemiddag som en god oppfølger. Vi lagde røra fra scratch, selv uten viktige verktøy som bakebolle, visp og sikt. En serveringsskål og senere en kasserolle ble brukt til bakebolle, en "tømme-vannet-av-pastaen-kasserolle" fungerte fint som sikt, og en gaffel og senere en stekespade ble omgjort til visp. I kampens hete hadde vi mel over hele bordet og halve Tone, men med intens muskelkraft ble all verdens klumper i røra bekjempet uten de helt store problemene.

Vidar og Ove hørte også med til dette middagskalaset, og hadde selvfølgelig sine roller på kjøkkenet - som seg hør og bør i det lille norske likestillingssamfunnet her på domen. Vidar var stekeansvarlig, og under mitt kravstore regime klarte han å få til tynne og sprø pannekaker (det er nemlig det som er best etter min smak), men også noen tykkere pannekaker snek seg inn sammen med enkelte andre som var fylt med bacon. Øse hadde vi forsåvidt heller ikke tilgjengelig, men en kopp gjorde susen når vi etter hvert kom så langt som til stekingen.

Før den tid måtte vi få til en av de viktigste ingrediensene, nemlig sukker. Ove fikk utdelt en gaffel, et krus og en viss mengde monstersukkerbiter a la Russia, og fikk i oppdrag å få laget strøsukker av det. Oppdraget ble omsider fullført, selv om sukkerbitene satte seg på bakbeina og holdt sammen som best de kunne under Oves bruk av makt og muskelkraft. Resultatet ble godkjent, men det skal sies at det både så ut og smakte helt som melis. Men, men. Søtt er søtt uansett hva det kalles, og på pannekaker hører det søtsmak til, så sånn er det.

Trenger jeg å si noe mer enn at dette måltidet bare smakte helt fantastisk!?! Ja, så godt var det, at jeg ikke engang kunne ta meg tid til å ta bilde av det ferdige resultatet. Som plaster på såret får dere se en litt utslitt og forventningsfull Tone i full røreproduksjon:

Tone: Ikea

Bildet er hentet fra http://www.rukki.com/

Da var det endelig klart for Ikeabesøk, og jeg og Synnøve var ikke lite klar for svenske kjøttbullar og alt som måtte høre med! Som vanlig hadde vi skrudd ned forventninge noe på forhånd, bare for sikkerhets skyld, så vi ikke skulle bli skuffet i tilfellet maten ikke smakte helt som hjemme - og at Ikea i Russland ikke var som Ikea i Skandinavia.

Men denne gangen hadde vi ingen grunn til å være skeptisk, for Ikea i Russland er uten tvil som Ikea i Norge - bortsett fra at det kun snakkes russisk her da! Men når man er så nært hjemme (som det føltes da vi gikk rundt mellom hyllene i det gule og blå Ikeabygget!), er russisk språk den minste hindringen. Til og med Ikeabussen finnes her, og den er gratis!! Selv om vi ikke handlet så mye mens vi var der - kun noen vaskekluter, stearinlys, gavepapir og oppvaskbørster (Synnøve måtte kjøpe noen turkise som hun skulle ha med hjem - de matchet kjøkkene i Bodø!), så er det jo litt sjarm bare å ha vært der.

Fornøyde nordmenn inntar Ikea ala Russia :)

Selvfølgelig skulle vi ha kjøttbullar når vi var på Ikea - det hører jo rett og slett med! Og ikke her heller skuffet Ikea. Kjøttbullarne smakte som svenske og med potet, saus og tyttebærsyltetøy var det flere av oss som var mektig fornøyd. Som ikke det var nok, så hadde jo Ikea selvføleglig også dessert på menyen - til alle 5 (jeg, Synnøve, June, Vidar og Ove) sin store begeistring. Det ble både Daimkake, Sjokolademousse og Muffin på oss - og det smakte fortreffelig godt (Daimkaka var en stor suksess - og smakte akkurat som den gjør i Norge!).

Dessertmenyen :)

Fornøyde gutter!

Jentene må jo også dokumenteres :)

Når vi hadde kost oss i resturanten og på butikken var det duket for besøk i svenskeavdelingen (der de selger svensk mat og snoperier) - og her toppet all lykke seg! Vi fant knekkebrød, kaviar, melkesjokolade med daim, kake, ballerina kjeks og snører (Synnøve lettet nesten av glede da hun så det!).

Da er del vel på sin plass å oppsummere og konkludere med at Ikea i utlandet så vist er verd et besøk - og vi vender uten tvil nesen tilbake hit - om ikke annet for en bedre middag :)

Synnøve: Waterville

I dag valgte vi å nyte vår første fridag i Waterville Aquapark, St.Petersburgs første badeland. (Ganske lurt i grunn, ettersom vi for noen timer siden fikk vite at vi ikke hadde fri på mandag likevel...) Vi har tidligere sett noen reklameplakater for dette badelandet, og ved hjelp av metrokart og vanlig kart klarte vi å lokalisere både hvor vi skulle og finne ut av hvordan vi enklest mulig kunne komme oss dit. På bildet over har Tone foreviget meg, Ove, Vidar og Aurora like før vi gikk inn i garderobene - her stoppet nemlig mulighetene for fotografering. Ved hjelp av google har jeg likevel klart å hoste opp noen bilder av badelandet, disse har jeg brukt i dette innlegget. De er hentet fra ulike russiske nettsteder som jeg ikke skjønte bæra av, men dette er altså mitt forsøk på å si "bildene er hentet fra..." :)

Det var 5 spente studenter som omsider satte beina innenfor inngangsdørene til Aquapark - vi startet hjemmefra ca kl. 12 og var fremme litt før kl. 14, så vi hadde rukket å glede oss det lille vi turte. Det skal nemlig sies at vi var noe skeptisk til hvordan dette badeladet egentlig så ut i virkeligheten. Er det rent der? Er det lite? Kanskje skliene ikke er så store? Kanskje det lukter som det gjør i dusjen på studenthjemmet? Kanskje de ikke har klorvann i russiske badeland? - mange spørsmål hadde altså rukket å svirre i hodene våre i løpet av de siste dagene.

Det skulle derimot vise seg at vi ikke hadde noen grunn til bekymring, heldigvis! For 600 rubler (100 NOK) per person kunne vi boltre oss i badelandet i 4 herlige timer. Det ble åpnet i 2006, og var altså bare litt over 3 år gammelt. På ca. 14 000 kvadratmeter var det plassert både små og store vannsklier, varme og mindre varme badstuer, ulike varianter av både basseng og boblebad - og alle fylt til randen med klorvann så rent at selv jeg kunne slappe helt av, jeg som har problemer bare med å se vannet som brukes til tannpussen her hjemme.

Vi hadde med andre ord en helt topp dag sammen! Til og med Tone, som hadde sverget på at hun kun skulle stå ved enden av alle skliene og egentlig helst bare sitte i badstuene, faktisk var innom alle skliene og mange av dem tok hun opptil flere ganger. På vei hjemover var det derfor en utslitt gjeng som nikket med hodene der vi satt på metroen, godt fornøyde med valg av gjøremål på fridagen vår :)


Oversiktsbilde av badelandet. Her kan dere se 6 av de 8 skliene. Vanntemperaturen lå konstant på rundt 30 grader - helt herlig!!

I den røde gikk det skrekkelig fort, så både bikinioverdeler og badeshortser virkelig fikk seg en virkelig da vi landet opp-ned i vannet med et digert plask!

Oversiktsbilde fra en annen side, men det er desverre mye som ikke vises på bildene. Her var 5 ulike typer badstuer, en isvann-kulp (det sto at der var 18 grader, men det kan umulig være sant), flere boblebad, et basseng med klatrevegg og masse masse mer både for barn og voksne. Tror nok både jeg og Tone har noen tantegutter som gjerne skulle vært her en tur! Under ser dere sentrifugen - som forsåvidt også var en prøvelse for sydenbikinien min... men etter litt justering og stramming konkluderte jeg med at også denne var morsom!!

Tone: Keane konsert :)

Vi hadde lenge gått og sett på plakater at Keane skulle komme til St.Petersburg og tenkte at dette var en ypperlig anledning til å se hvordan slike arrangementer foregår i Russland. Bare så det skal være sagt, så er det utrolig billig å gå på konsert her - vi betalte 200 NOK for denne :)

Som alt annet her så er jo heller ikke konserter helt som vi er vant til hjemme - men det er jo også det vi er ute etter da når vi er i et annet land (tror vi!). For det første så begynte konserten klokken 20.00, i motsetning til 23.30 hjemme. Vi la merke til at alkoholnivået var langt lavere enn i Norge der folk helst er dritings allerede ved ankomst til lokalet. Her tok noen få en øl, men ingen var synlig beruset. I tillegg var VIP-plassene plassert bakerst i lokalet - ganske uvant egentlig sammenlignet med Norge der det regnes som VIP å stå nærmest bandet og ikke sitte bakerst! Men når musikken begynte (oppvarmingsbandet vel om merke), så skjønte vi fort hvorfor det var slik. Lyden og bassen var så høy at vi nesten lettet fra bakken og kunne kjenne viberasjonene innerst i sjelen. Det var rett og slett så ille at vi måtte flytte oss bakerst i lokalet. Men etter at dette støyet (lokalt russisk band) hadde pågått en stund var det endelig klart for bandets entré på scenen.

Vi var da veldig spente og hadde forsøkt å overbevise oss selv en stund om at lyden kom til å bli bedre - og jammen meg hadde vi ikke rett! Da var det rett og slett en fornøyelse å stå å høre på :) Det var også veldig deilig å kunne høre på engelsk for en gangs skyld - for det er særdeles lite av det her borte! En ting til vi la merke til som var litt uvant sammenlignet med Norge var at publikum rett og slett ikke kunne tekstene til bandet. Det var kun de som man kunne se langveis på at var fans som i det hele tatt hadde sjangs til å synge me på refrengene. Og der sto vi som ikke var klar over at vi kunne sangene, og følte oss riktig så flinke bare vi nynnet litt!

Ellers så er det vel verd å nevne at noen som helst for form aircondition i et lokale der det var plassert omtrent 1 000 personer kunne man se langt etter. Det var kun noen små vifter som hang på noen stolper. Så lufta og varmen i lokalet ble deretter, og vi gikk hjem dryppende våte etter en flott kveld med god musikk og mange inntrykk!

Vi legger med noen filmsnutter så dere får se hvordan stemningen var - og ja, vi er klar over at de skurrer litt!

Som dere ser på videoene var det mye folk og god stemning i salen :)

Synnøve: Vaskedag

Onsdag eller torsdag hver uke har en av oss på domen ansvaret for rengjøring. Vi skal være her ca. 18 uker til sammen, dvs at hver av oss må vaske fellesarealene 2 ganger i løpet av dette halvåret. Ikke ille i grunn, men fy så kjedelig og samtidig så ufattelig nødvendig! Når 9 stk bor sammen skal jeg love dere at det trengs en vaskedag innimellom.

Denne uka er det Tones uke. Hun kan altså velge mellom å gjøre det enten onsdag eller torsdag, og plukke ut et par timer til å få utført oppgaven i løpet av disse 48 timene. Noen her på huset velger å gjøre det onsdag kveld, andre torsdag ettermiddag og andre igjen velger å gjøre det sent torsdag kveld før det bikker mot fredag - men ikke Tone! Hun er av den sorten som velger å stå opp kl. 09.00 onsdag morgen for å gjøre unna vaskingen tidlig. Og ikke nok med det, hun vasker FØR frokost også... Det er jammen forskjell på folk, må jeg si!

Så her sitter jeg da, og føler meg svært så lite effektiv denne onsdagsmorgenen, samtidig som jeg ser bort på vaskelista og ser min vaskeuke nærme seg med stormskritt. Kanskje jeg også skal stå opp lenge før russiske haner vurderer å gale, på min vaskeonsdag om 2 uker..? Eller kanskje ikke? :)

Tone: Å spise ute

En ting har vi lært etter å ha vært i St.Petersburg i en måned nå - det å dra på resturant når man ikke helt kan språket er ikke alltid like lett. Vi sitter rett og slett igjen med litt delte oppfatninger av hvordan vi syns det hele omkring resturantbesøk er. Enten så er vi veldig fornøyd eller laaangt fra fornløyd - vi finner sjelden den kjente middelvei her..

1. Maten er forsåvidt som regel ganske så god - så fremt man får den retten man har bestilt vel og merke!
2. Porsjonene er slik at man blir mett - i allefall om man ikke er så veldig stor selv
3. Betjeningen på resturantene har hittil vært det største problemet - innimellom virker det rett og slett som de ikke ønsker oss som kunder ettersom dem ikke uttrykker noen form for glede ved å ha oss der
4. Kelnerne er sene med å vise oss til bordet, komme med menyer og å ta imot bestilling
5. Menyene er så si alltid på russisk, kan derfor bli misforståelser innimellom
6. Maten leveres aldri til alle gjestene på en gang, uansett hvor mange eller hvor få vi er! Det er ikke bestandig den kommer i det hele tatt - og dersom den kommer, er den ikke nødvendigvis varm!
7. Som regel er den første som fikk maten sin ferdig å spise når sistemann får sin rett (som i utgangspunktet tilhørte sidemannen, bare for å ha det sagt).
8. Dersom det bestilles drikke av flere ulike sorter, er man garantert å kun få én av sortene til bordet, og da gjerne i flere antall. Øl, cola, sprite og vann er svært vanskelig å levere til bordet, og spesielt til riktig person!
9. Å gjøre opp regningen er et kapittel for seg selv. For det første står alt på russisk (du må altså vite hvordan din rett skrives og helst også prisen på den), for det andre er det visstnok svært vanskelig å splitte en regning og for det tredje er som regel korrekt bestilling notert - selv om bordet slett ikke har fått det som ble bestilt.
10. Det er så si alltid billig å spise ute i Russland - og det er jo veldig positivt for oss studenter:)

Nå virker vi jo veldig negative her - men etter å ha vært på enkelte resturanter er det faktisk denne oppfatningen vi sitter igjen med! Det virker nesten som utenlandske gjester er uønsket.. Men, men, snart snakker vi vel russisk flytende og går som en innfødt - hehe :) Da er det vel på sin plass å trekke frem noen av de gode resturantopplevelsene våre også! Vi har vært ute å spist i anledning to bursdager (omtrent 25 stk hver gang) og da har både maten og betjeningen vært veldig bra. I tillegg har vi besøkt kjente kjeder som Pizza Hut og Friday's der standarden er internasjonal og man får det man forventer - litt deilig innimellom det også.

Dette er ikke ment som en kritikk mot Russland, men er vel bare et innslag av noe som kan karakteriseres som et mildt kultursjokk :)